pamplemousse

Dette er den beste tiden av året og det er overhodet ikke tilfeldig. Det lukter vår ute. Det lukter hage, epletrær i blomst, trampoline, vasse i sjøen, bursdag, te med melk og vinduer på vidt gap. "Pretend all the good things are for you" synger rommet mitt ut fra balkongen og det store vinduet ved sengen min. Og det gjør jeg, det gjør jeg så inderlig i det jeg tripper ned mot hagen og legger meg under det store, gamle epletreet i full blomst. Jeg gjør det når jeg danser rundt på rommet og slutter å bry meg om gymnastikk, rot og å føle meg lost blant medmennesker, men så alt for trygg i selskapet av en myk katt. Håret fullt av floker men hjertet fullt av vår. Lager meg en kopp jordbærte med kremfløte og synker bakoverlent. Før sommeren kommer og river bort mildheten i det hele. 

Om sommeren pleier jeg å høre på dette albumet flere hundre tusen ganger. Men jeg hører på litt annet også, så jeg har begynt å bygge på en liten spilleliste. Når jeg lager en spilleliste pleier jeg å bli urimelig ufornøyd med sluttresultatet. Ender opp med å høre på gamle lister, eller cdene mine på en dvdspiller som gjør at jeg aldri kan skifte sang. Jeg hører med andre ord alle mine album igjennom fullt og helt. Det ligger kanskje en slags verdighet over det, pleier jeg å tulletenke med meg selv. Jeg leverte inn en ferdig film til fremkalling i går. Kameraet jeg har brukt har jeg aldri fremkalt noe på før. Håper det blir bra. Det har vært en fryktelig lang vinter, men endelig er mai her.

På balkongen ligger det en gammel stige ingen har orket å fjerne, det står også en skål med sigarettstumper jeg ikke eier og en halvliterflaske med pepsi max. Den eier jeg. De to stolene jeg har fått låne, er egentlig hagemøbler. Om noen dager fyller jeg 18, og om noen år fyller jeg 24. 

Sukk, sa jeg.

Score, sa slitenhet.

Henger opp papirtraner i lampeledningen i taket, etterlyser flere om dere vil lage til meg. (♥?) Leser fortsatt på "Den komplette haikerens guide til galaksen" og ser frem til mai måned. Av og til rydder jeg i iTunes-biblioteket mitt og hører på jazz eller Bob Dylan etterpå. Hver ettermiddag går jeg ut i hagen med den lille hunden. Ønsker stadig at jeg kunne skrive dikt. Finnes det måter å lære seg å skrive dikt på?

Hva leser du på nå?

Tanker om lange år med endeløse ettermiddager, grått vær og kald bris. Brennmerker på hender, planter i vinduskarmer og å våkne med både armer og magefølelse i en uløselig knute. Om trange gater, å høre på radio om formiddagen og tromme fingrene mot kjøkkenbordet fordi refrenget ikke kom i dét du antok det skulle dukke opp, og du venter. Og du tenker på hvor fantastisk det blir, hvor vidunderlig det blir å rømme og hvordan dører åpnes og sko aldri slites i stykker. Aldri. Med kakestykker, håndtrykk, klemmer, kyss og unnvikende blikk. Det er tretten år med selvpining av en sart tenåringssjel og danse til Ramones på repeat. Du pakker sammen klærna dine, tar på deg sko og hatt og stiller deg ved døra. Is this it? Kommer refrenget nå?